Kulturalliansens første år

Årsmelding 2017-2018:

Kulturalliansen er etablert!

Fra vårt første årsmøte i 2017 har vi arbeidet for å etablere Kulturalliansen som en arena og som en aktør: En arena hvor de frivillige kulturorganisasjonene kan møtes og ta stilling til hvilken kulturpolitikk vi vil ha.

marit-2.jpg

Kulturalliansen åpnet i juni 2017 for medlemskap og vi har fått 34 medlemsorganisasjoner. Av medlemmene er det 10 nasjonale samarbeidsorganisasjoner hvorav 4 er studieforbund. Dette viser at interessen for en samlende paraply for det frivillige kulturlivet er stor og har en høy oppslutning.

Handlingsplanen som ble vedtatt på årsmøtet i 2017 slo fast at vi skal arbeide med kartlegging av lokaler til kultur, utarbeider rapporter, vurdere alternativer til kanalisering av midler og samkjøre det frivillige kulturlivet sine innspill i politikkutforming.

Vi mener at Kulturalliansens første ordinære år har bekreftet hva vi avdekket i etableringsfasen: Det er behov for et sterkt kulturpolitisk samarbeid mellom de frivillige kulturorganisasjonene og vi trenger et sterkere bindeledd mellom stat, kommune og det frivillige kulturfeltet.

Vi har med året som har gått kommet et viktig trinn nærmere målet med Kulturalliansen som en arena og som en aktør.

På vegne av styret

Marit Jacobsen
Styreleder

 

Våre prosjekter og resultater i perioden 2017-2018:

1. Innspill til en nasjonal kulturpolitikk

Kulturalliansen inviterte medlemsorganisasjonene til et innspillsmøte den 19. september. I forkant ble deltakerne bedt om å besvare hvilke områder de mente var det mest sentrale i en ny kulturmelding. Følgende tema ble valgt: Lokaler til opplæring, øving og fremføring, samarbeid mellom amatører og profesjonelle og opplæring og kompetanse. Styret inngikk som moderatorer på gruppediskusjoner og innspillene ble i etterkant utarbeidet og oversendt den 27. november 2017.

Kulturalliansen deltok også på Kulturdepartementets nasjonale innspillskonferanse den 2. februar 2018.

Utover innspillene til kulturmeldingen isolert sett, bidro dette til å klargjøre Kulturalliansens primære standpunkt og forventninger til kulturpolitikken.

Overordnet etterlyste Kulturalliansen at meldingen prioriterer følgende prinsipper for en nasjonal kulturpolitikk:

Anerkjennelse: Det frivillige kulturlivet må bli sett og tatt hensyn til som den viktige kraften den er. Det er over 1,5 million utøvere av kultur i Norge, bare innenfor musikk, håndverk og dans[2]. Det frivillige kulturlivet er også en viktig del av den kreative næringen, og sysselsetter svært mange mennesker. Dette skaper verdier og effekter for mennesker og lokalsamfunn, men synliggjøres ikke i samme grad i omtale, prioritering eller bevilgning.

Samordning: Det trengs bedre samordning mellom departementene og forvaltningsnivåene. Særlig er det behov for samordning mellom Kulturdepartementet og øvrige departementer. Dette gjelder både for støtteordninger, kompetanse og lokaler. Det må altså bli bedre samsvar og samordning mellom nivåene før vi oppnår et ideelt forvaltningsregime.

Finansiering: Det bør slås fast at finansieringen av det frivillige kulturlivet er både et statlig og et kommunalt ansvar. Når rammeoverføringene til kommunene øker, må kulturbudsjettene i kommunene gjøre det samme. Fordelingen mellom aktiviteter som idrett og kultur må også stå i forhold til aktivitetenes omfang og behov. Når regionreformen gjennomføres, må ikke dette gå på bekostning av bidraget til et levende lokalt kulturliv.

Forutsigbarhet: Stabil finansiering og støtte til drift er viktig, ikke bare prosjektbasert finansiering. Det tar tid å bygge en god aktivitet, et godt tilbud og den rette kompetansen. En finansieringskilde bør ha et perspektiv på minst fem år.

Medvirkning: Kulturorganisasjonene og de nasjonale sammenslutningene har et ønske om å være dialogpartnere, lokalt og sentralt. Det fordrer at de aktivt blir tatt med i alle prosesser som vedrører kulturlivet generelt og det lokale kulturlivet spesielt, og at de blir gitt relevante oppgaver. Det bør oppmuntres til at det etableres lokale råd med et klart mandat i alle landets kommuner.

Hele innspillet finnes på http://www.kulturalliansen.no/aktuelt/innspill-til-ny-kulturmelding

2. Kampanje: Kultur må finne sted

Kulturalliansen, Norsk musikkråd og Musikkutstyrsordningen gikk høsten 2017 sammen for å konkretisere noen standpunkt og korte videoklipp om nødvendigheten av lokaler til kultur.

Kampanjen bestod av tre bud, grafiske elementer, tre korte videosnutter og fire videoreportasjer med case fra Østre Aker Husflidslag, Disen Kulturveksstun, TVIBIT og Tou Scene, alle publisert på facebook. De tre budene er: Det trengs rom for å skape kultur, kulturrom må være egnet til sitt bruk og rom for kultur må ha utstyr til å brukes. Klippene har blitt avspilt over 28.000 ganger fra august 2017 til mars 2018.

Utviklingen av kampanjemateriellet har bidratt til å etablere en forståelse for hvordan bedre kulturarenaer kan formidles digitalt

Materiellet finner du her: http://www.kulturmåfinnested.no

3. Kartlegging av kulturarenaer og utbedringsbehov

Som følge av at lokaler ble valgt som en av Kulturalliansens viktigste tema, ble dette også et område som styret ønsket å etablere en plattform for å kartlegge bedre. Det har etter Kulturalliansens kjennskap aldri blitt foretatt en landsomfattende kartlegging med en felles metodikk.

Mangel på en helhetlig kartlegging kom også frem i Kulturutredningen 2014. Kulturdepartementet engasjerte Uni Research Rokkansenteret til å foreta en kartlegging av hvilke kulturarenaer som er i bruk. Da rapporten til Rokkansenteret ble offentlig, var det Kulturalliansens oppfatning at den ikke var tilstrekkelig, selv om den tilførte et faktagrunnlag som viser at behovet for kulturarenaer er høyt. Det ble derfor utformet et opplegg for å bidra til å slå fast utbredelse og kvalitet, med sikte på å bli en viktig informasjonskilde om kulturarenaene.

Ambisjonen er i fremtiden å kunne gi en oversikt over alle relevante lokaler som kulturorganisasjonene benytter seg av og at dette holdes oppdatert. Prosjektets oppgave har vært å etablere den nødvendige metodikken og infrastrukturen for at dette skjer. Det innebar å avgrense hvilke typer lokaler som skal omfattes av en arenakartlegging, etablere indikatorer og kriterier på egnethet, etablere en database og grensesnitt for rapportering av opplysninger og gjennomføre en uttømmende kartlegging av én pilotkommune (Sørum kommune).

Løsningen er klar og ble lansert på årskonferansen 2018. Med dette vil det gjøres tilgjengelig en tjeneste som kommuner og organisasjoner kan benytte for å innrapportere kulturarenaene som er i bruk. Med komplette kommunekartlegginger vil det over tid også kunne tas ut regions eller landsdelsoversikter. Vi anser dette som helt essensielt for å kunne vise til behovene i vårt felt i tiden som kommer.

Les mer om kulturlokaler: http://www.kulturalliansen.no/lokaler

4. Kanalisering av midler til frivillige kulturaktører

For kulturorganisasjonene har det over tid vært et spørsmål hvordan en politisk skal forholde seg til kulturens andel av spilleoverskuddet. Tema ble ytterligere aktualisert i forbindelse med regjeringens arbeid med en frivillighetsmelding og kulturmelding og Stortingets vedtak om regionsreform i juni 2017.

Perspektivene ved finansiering over spillemidlene ble dermed utvidet til å omhandle dagens institusjonelle rammer og hvordan en regionalisering vil kunne påvirke dette. Det er ønskelig for Kulturalliansen at kulturlivet i større grad kan tale mer med én stemme og at kulturlivet skal få større innflytelse på styringen av midler til kulturlivet, slik Norges Idrettsforbund har på sitt felt. Dette er en tanke som trolig kan ha støtte blant mange. Hvis midlene kan fremme en bedre institusjonell ramme for nasjonal støtte til de frivillige kulturlivet, kan de bidra til å sikre et høyt og stabilt nivå på finansieringen. Da må det imidlertid bygges en styringsstruktur som kan bidra til bedre utnyttelse av midler til kultur.

Det ble bestilt en utredning for å klargjøre hvordan vi skal forholde oss til dette fra Proba samfunnsanalyse. Problemstillingen som ble valgt var forholdet tippemidler versus statsbudsjettet og styring av midler til det frivillige kulturlivet. Det er gjennomført intervjuer av organisasjonsrepresentanter og i kommunal sektor og det pekes på en mulig modell. Noen av funnene bekrefter tidligere antagelser, men bringer også nye perspektiver som Kulturalliansen må ta stilling til. Det er vår oppfatning at de frivillige kulturorganisasjonene i større grad enn tidligere må finne svar på hvordan det skal etableres bedre samarbeid mellom frivillige kulturorganisasjoner og forvaltningen på regionalt og kommunalt nivå.

Følgende spørsmål er belyst: Er det grunn til å tro at tippemidler versus finansiering over det ordinære statsbudsjettet har betydning for nivå og stabilitet i finansieringen til det frivillige kulturlivet? Hvordan kan man tenke seg at kulturlivet bringes inn i beslutningsprosessene om støtte til den frivillige kultursektoren på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå? Er det en modell som peker seg ut som særlig lovende? Er det grunn til å tro at etablering av en slik modell vil påvirke den nasjonale finansieringen av det frivillige kulturlivet? Vil valg av kanal påvirke nivået på og stabiliteten i finansieringen?

Rapporten ble lansert på årskonferansen 2018.

Rapporten finner du her: http://www.kulturalliansen.no/aktuelt/rapport-om-forvaltning-av-kulturmidler

5. Skolen som kulturarena

Kulturalliansen, Musikkutstyrsordningen og Kulturtanken inviterte den 19. oktober 2017 til en innspillskonferanse for en rådgivende sjekkliste som skal bidra i planleggingen av nye skolebygg og for tilpasning av skolebygg til kulturformål.

Av innlederne var Lin Marie Holvik - direktør i Kulturtanken, Øystein Strand - prosjektleder for Kulturmeldingen i Kulturdepartementet, Kjell Moberg - Scenekunstbruket, Iver Waage -   anleggskonsulent i Oslo musikkråd, Sigbjørn Solheim – kultursjef i Aurskog-Høland og Elisabeth Ødegård Asplund - rektor Skjønhaug Skole i Trøgstad.

Om lag 100 deltakere fra offentlig og frivillig sektor deltok. Dette var det første møtet hvor Kulturalliansen kom i direkte befatning med den kommunale kultur- og oppvekstsektoren. Innholdet fra konferansen vil munne ut i en sjekkliste til skoleeiere og andre interessenter i løpet av våren 2018. Dette gir oss et viktig utgangspunkt for å henvende oss til de som er eiere av brorparten av kulturarenaene vi benytter oss av.

Konferansen ble strømmet og finnes tilgjengelig på Kulturtanken sine nettsider.

Les mer hos Kulturtanken: http://www.kulturtanken.no/tankebloggen/2017/10/19/skolen-som-kulturarena-mange-gode-innspill

6. Medlemsorganisasjoner

Kulturalliansen åpnet i juni 2017 for medlemskap for organisasjoner. Det er styret som har behandlet søknadene og nye medlemmer er tatt opp fortløpende. Informasjon ble sendt ut til stifterorganisasjonene og til deltakere som har vært på en av konferansene som er avholdt siden oppstarten.

Oppslutningen viser at kulturorganisasjonene ser behovet for en sammenslutning. Sammensetningen viser at Kulturalliansen representerer sjangerne med flest utøvere, men mangler foreløpig det visuelle feltet.

7. Styret i Kulturalliansen

Styret for 2017-2018 har bestått av: Marit Jacobsen – styreleder (Norges Husflidslag), Karl Ole Midtbø (Norges Musikkorps Forbund), Kjetil Aamann (Norsk sangerforum), Helena Tusvik Rosenlund (Frilynt Norge) og Ellen Persvold (Norsk musikkråd), med Mette Vårdal (Noregs Ungdomslag) og Åsmund Mæhle (Norges Korforbund) som vara.

Alle styremedlemmene har ansettelsesforhold eller verv i minst en av Kulturalliansens medlemsorganisasjoner. I tråd med valgkomiteens forslag til årsmøtet om å sikre bredest mulig representasjon i styrearbeidet, har begge varamedlemmene blir kallet inn fast og har for alle praktiske formål deltatt på lik linje med ordinære styremedlemmene.

Fra april 2017 til 15. mars 2018 har styret hatt 6 styremøter og blitt forelagt 81 styresaker. Det gjenstår ytterligere ett styremøte før årsmøtet 2018.

8. Sekretariat for Kulturalliansen

For bistand til gjennomføring av prosjektene i perioden, for gjennomføring av arrangementer, dialog med medlemsorganisasjoner og som styrets sekretær, ble det besluttet å kjøpe inn noe sekretariatsbistand til konsolideringen. Frem til mai 2017 var dette Noregs Ungdomslag v/Eli Ulvestad og fra juni 2017 har det vært Norsk musikkråd v/Bjarne Dæhli.