Bred deltakelse og tilgang på møteplasser og kulturarenaer er en forutsetning for å sikre et levende kulturliv. På grendehus, i øvingsrom, verksteder og forsamlingslokaler møtes folk på tvers av alder og andre skillelinjer for å utøve, oppleve og fordype seg i et kulturuttrykk.

Telemarksforskings rapport «Har kulturfrivilligheten rom for alle? – Universell utforming av kulturfrivillighetens rom» bygger på Kulturalliansens kartlegging av kulturlokaler i 63 kommuner – viser at hele 88% av rommene er ikke tilrettelagt for de som hører dårlig eller er døve, og 22% av kulturlokaler ikke er tilrettelagt med universell utforming for de som er avhengig av trappefri adgang, brede nok dører for å komme inn med for eksempel rullestol eller trenger HC-toalett.

Utfordringen til kulturfrivilligheten, er at organisasjonene selv ikke eier byggene de bruker. De er ofte eid av kommunen, staten, andre organisasjoner eller privateid. Hvem har ansvaret for å tilgjengeliggjøre kulturlokalene slik at «alle» får lov til å være med?