Arendalsuka 2025
Årets Arendalsuke er over for Kulturalliansens del, og vi vender hjemover med masse innsikter, gode samtaler, fine møter og nye venner innabords!
Vi holdt i to debatter/samtaler denne gangen, og den første samtalen handlet om regionale kulturkretser: «Kulturfrivilligheten står samlet!»:
I år som i fjor rigget vi oss opp på ærverdige Tyholmen frivilligsentral, og tirsdag 12. august var lokalet var stappa av representanter fra kulturfrivilligheten – og andre med interesse for regionale kulturkretser.
På scenen satt styringsgruppa for Regionale kulturkretser: VOFO, Norsk musikkråd, Kulturvernforbundet, Teaterforbundet Norge og Kulturalliansen.
Sammen med styringsgruppa satt Vestland fylkeskommune, Innlandet kulturkrets, Vestland kulturkrets og Vestfold-Telemark kulturkrets skulle alle dele av sine erfaringer fra arbeidet med kulturkretsene så langt. Tidligere prosjektleder Birgitte Brekke ledet samtalen.
Kulturalliansen åpnet med å fortelle om arbeidet til styringsgruppa:
«Det har vært en fryd å lede, fordi feltet har vært modne for samarbeid».
-Marianne Ween
Utgangspunktet til regionale kulturkretser, kom som en utfordring i kulturfrivillighetsstrategien der det var et ønske om å samle kulturfrivilligheten regionalt. Vi mener fylkene er nøkkelen, de har planverk for samarbeid regionalt, og da må kulturfrivilligheten ha en stemme inn der. De tre pilotene har klart å stifte seg til ordinære kulturkretser, og flere er på vei! Styringsgruppa vil fortsette å utvikle verktøy, og nå er det viktig at fylkeskommunene tar med kretsene inn i arbeidet sitt.
Det var bred enighet om å opprettholde en god dialog mellom kulturfrivilligheten og blant annet fylkesleddene. Vestland fylkeskommune trakk frem behovet for mer kontakt med kulturfrivilligheten for å forstå feltet bedre. «Det skal være lett å være frivillig i Vestland fylke».
Vestland kulturkrets fortalte om positive ringvirkninger av opprettelsen av sin krets, arbeidet har åpnet opp for samarbeid på tvers av organisasjonene.
Begge kretsene er ærlige på at de så tidlig i prosessen ser at veien blir til mens man går, men en ser at synliggjøring av kulturfrivilligheten i regionene er viktig.
Norsk musikkråd oppsummerte arbeidet med kulturkretsene på en god måte helt til slutt: Nettverk, samarbeid og en samlet stemme!
Onsdag 13. august var det klart for vårt samarbeidsarrangement med Norges Handikapforbund, et samarbeid vi har hatt stor glede av og lært mye av!
Vi stilte oss spørsmålet: “Har kulturfrivilligheten rom for alle? Eller tvinges vi til å diskriminere?”
Påstanden kommer i kjølvannet av Telemarksforsking sin rapport “Har kulturfrivilligheten rom for alle? Universell utforming av kulturfrivillighetens rom”, som er basert på tall fra vår kartlegging av kulturlokaler i 82 kommuner i Norge og 6 bydeler i Oslo. Rapporten kan leses her.
Seniorforsker Monica Bjerklund (Telemarksforsking), la frem rapporten som pekte på store mangler og utfordringer i universell utforming av lokaler, slik at de med ulike funksjonsvariasjoner kan delta i ulike aktiviteter i regi av kulturfrivilligheten. OsloEconomics ved Marianne Lefsaker Johansson kommenterte deretter på bakgrunn av deres rapport om desentraliserte tilskudd til kulturarenaer, før statssekretær Trude Storheim kommenterte rapporten. Etter dette ble forbundsleder i Norges Handikapforbund, statssekretæren, Likestilling- og diskrimineringsombudet og Vestland fylkeskommune invitert opp på scenen.
Norges Handikapforbund startet med å si at universell utforming handler om at alle skal kunne delta på samme grunnlag. Nyere bygg er bedre tilrettelagt, og det betyr at nyere lovverk om dette faktisk fungerer – og det er bra! Det er også en endring i måten vi tenker på de som trenger tilrettelegging, de er ikke bare tilskuere, men også aktive. Hva gjør vi da med eldre bygg der kulturfrivilligheten er aktive, hvem har ansvaret?
Likestillingsombudet var fornøyd med at dette nå blir satt på dagsorden, og var tydelig helt i starten på at lovnaden fra politikerne om at alle offentlige tilgjengelige bygg skal være universelt utformet innen 2030, bare er å glemme.
Behovet for holdningsendring blant ansatte som jobber med disse spørsmålene og samfunnet generelt, ble nevnt. Det ble også påpekt at kulturlivet selv er veldig opptatt av disse spørsmålene, og er en pådriver. Statssekretæren mente at regjeringen kan bidra med å rydde opp i uklare ordringer på dette feltet.
Det er også et behov for en kartlegging av hvilke offentlige bygg som trengs utbedringer, Handikapforbundet gjør undersøkelser, men det forutsetter at politikerne følger opp. Politikerne mente at kulturfrivilligheten kunne ha denne oversikten, vi mener at dette er kommunenes ansvar!
Det er en også en samfunnsøkonomisk gevinst ved å sørge for at alle skolebygg er universelt utformet, slik at flere blir utdannet og kommer i jobb, og Likestillingsombudet syns det var rart at det ikke er en større politisk debatt om dette.
Universell utforming er grunnleggende for et fungerende samfunn!
F.v: Bjørn Erik Thon, Likestillingsombudet, Per Morten Ekerhovd, Vestland fylkeskomme, Tove Linnea Brandvik, Norges Handikapforbund, Trude Storheim, Statssekretær, og Marianne Ween, Kulturalliansen.
Takk til alle på scenene, samarbeidspartnere, venner, kollegaer og nye bekjentskaper!