Kartlegging av kulturlokaler

Å ha tilgang til egnede lokaler er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre et levende kulturliv over hele landet. Selv om mange kommuner har gode oversikter er det vi som er storbrukere av lokaler som vet best hvor skoen trykker. Kulturalliansen har derfor tatt initiativ til et prosjekt som nå gjør det mulig å gjennomføre uttømmende kartlegginger av lokalene som det frivillige kulturlivet benytter seg av. Piloten ble gjennomført vinteren 2017-2018 og metoden og databasen er nå klar til bruk. 

Her finner du alle relevante ressurser for å komme i gang. Dette innholdet er tilgjengelig på www.kulturalliansen.no/lokaler.

Målsetning: Hvorfor kartlegge?

Kulturalliansen har en ambisjon om at vi i fremtiden skal kunne gi en oversikt over alle relevante lokaler som kulturorganisasjonene benytter seg av. Det betyr at nærmere 10.000-15.000 lokaler må registreres og vurderes. Vi inviterer derfor kommuner og kulturaktører til å gå sammen med de frivillige kulturorganisasjonene om å gjennomføre kartlegginger lokalt.

Databasen som er opprettet består av lokale kartlegginger av rom, lokaler og arenaer som brukes av kulturorganisasjonene, både til øvelse, undervisning og produksjon for medlemmer og deres aktiviteter, så vel som forestillinger og framvisninger med publikum. Målet er at databasen over tid kan legge grunnlaget for kunnskap om tilgjengelighet og behov for utbedringer, og dermed blir en nyttig kilde i kulturpolitikken for frivillige aktører, politikere og rammesettere. Kartleggingen fanger også opp brukernes egne oppfatninger av de viktigste punktene som lys- og lydforhold, lager, ventilasjon og tilgang. Brukerne kan også si hva de er spesielt fornøyd med eller om de har konkrete forslag til forbedringer.

Erfaringsmessig er dette innsikt og kunnskap som mange kommuner er interessert i siden de gjerne får spørsmål fra ulike aktører om tilgang til lokaler. Kommunene har også et ansvar for å sørge for at det er en likebehandling mellom ulike frivillige aktører når det kommer til anlegg og lokaler. Da trengs det kunnskap om hvem aktørene er, hvilke behov de har og hva som eventuelt er utfordringene med tilgang og egnethet. Denne innsikten bør også øke muligheten for å komme i betraktning for tilskuddsordningen til lokale kulturbygg. Med komplette kommunekartlegginger vil det over tid også kunne tas ut regions- eller landsdelsoversikter.

Organisering: Hvordan gå frem?

Å identifisere alle relevante brukere og relevante lokaler som det frivillige kulturlivet benytter seg av bør gjøres i et samarbeid mellom de frivillige lagene i kommunen og kulturadministrasjonen, gjerne også kulturskolen. I en mellomstor kommune vil det som regel være tilstrekkelig at 1-2 personer over en periode på 2-4 måneder bistår. Dette kan gjøres på heltid eller deltid, avhengig av antall aktører og tilgjengelige ressurser. Før en starter må det utarbeides en oversikt over alle lokale lag som benytter seg av lokaler.

Arbeidet består konkret av (1) utfylling av skjema, (2) befaring, (3) bildedokumentasjon og (4) registrering i databasen. Dette kan gjennomføres som et honorert oppdrag eller som et prosjekt i regi av musikkråd, frivillighetssentral eller andre aktører i kommunen. Erfaring viser at det er mest hensiktsmessig hvis denne delen av arbeidet kan gjøres forholdsvis samlet og ikke spres over for lang tid.

Det vil være en vekselvirkning mellom å identifisere brukere av lokaler og de rommene som kulturlivet bruker. Ved å ta utgangspunkt i rommene/lokalene eller brukerne vil en i praksis kombinere ved å spørre både kulturlivet («hvilke lokaler og rom bruker dere?») og huseiere som vaktmestere/rektorer/inspektører («hvilke rom i huset brukes, og av hvem?»).

Ønsket å finne fram til:

  • Alle (frivillige) kulturgrupperinger i kommunen
  • Alle rom som disse bruker

For at databasen skal være relevant over tid må opplysningene ajourholdes. Det er derfor viktig å melde inn nye lokaler som gjøres tilgjengelig eller lokaler som ikke lenger er egnet eller tilgjengelige i kartlegginger som allerede er gjennomført. 

Databasen: Hvordan legge inn opplysninger? 

Kartleggingen tar utgangspunkt i 3 enkle skjemaer, for henholdsvis

  • Huset der lokalene ligger
  • Rommet som brukes
  • Hvem som bruker rommet og brukererfaringer

Når opplysningene er lagt inn i databasen kan det genereres kommunerapporter. Databasen er utviklet i MySQL med en kartløsning og det er mulig å gjøre en rekke analyser, men grunnleggende sett handler det om å gi en situasjonsbeskrivelse av hvilke lokaler som er i bruk, hvem som benytter de, sjangere (musikk, teater, dans mv), eiere, bruksområde og brukererfaringer. 

I piloten som ble gjennomført vinteren 2017 ble Sørum kommune i Akershus kartlagt. Last ned eksempelrapport her. 

Veiledning: Kartlegging i fem trinn

Trinn 1: Identifisere alle lag som benytter seg av kulturlokaler

De fleste kommuner har gode oversikter over de frivillige lag og foreninger i kommunen. disse er ofte lagt ut på kommunens nettside. Eventuelt kan kulturkontoret ha en slik oversikt.

Ta utgangspunkt i denne, og finn fram til de lagene og foreningene som holder til i de lokaler man ønsker å kartlegge. Dette vil typisk være kor, korps, teatergrupper, øvrige musikkgrupper, dansegrupper, band mv. Ikke glem kulturaktivitetene i de religiøse foreningene, det er ofte stor kulturvirksomhet, ikke minst innen sang og musikk i slike foreninger.

Resultatet vil være en liste over lag/foreninger/aktiviteter med tilhørende kontaktperson og kontaktinformasjon. De(n) som gjennomfører selve kartleggingen kan også finne kontaktinformasjon på annen måte.

Trinn 2: Identifisere de rommene som brukes

Ved å ta kontakt med lagene som er identifisert under 1. vil man kunne finne ut hvilke rom som hver aktivitet bruker. Dersom et lag har flere aktiviteter er det nødvendig å kartlegge hver aktivitet for seg med tilhørende rom. Noen av de mest sammensatte aktivitetene vil ofte være skolekorpsene, som kanskje har både aspirantkorps, juniorkorps, hovedkorps, gruppeøvelser for de enkelte instrumentgrupper og kanskje også «storband», «blåsekvintett», «ungdomsgruppe» mv. Hver av disse grupperingene bør kartlegges med sitt faste øvingslokale, evt også konsertlokale dersom gruppen også spiller egne konserter.

Stedlig huseier vil også ofte kunne supplere opplysningene fra lagene. Det kan bl.a. være aktivitet som ikke er så synlig som skjer og så bør kartlegges, ikke minst selvstyrt ungdomsaktivitet som kan forekomme i større eller mindre grad på skoler. Dersom en slik aktivitet har en fast struktur og skjer regelmessig (tilsvarende et vanlig musikklag eller dansegruppe) bør aktiviteten og dets lokale kartlegges.

Resultatet vil være en liste over rom i hus som brukes av lag/foreninger/aktiviteter i kommunen, evt med kontaktinformasjon. De(n) som gjennomfører selve kartleggingen kan også finne kontaktinformasjon på annen måte.

Trinn 3: Befaring og dokumentasjon av lokalene

Hvert lokale som brukes skal besøkes. Det er ikke spesielle krav til de(n) som utfører befaringen.

  • Det må avtales med kontaktperson i huset når man skal komme
  • Ved ankomst bør man spørre kontaktpersonen om det er andre rom enn de man allerede har fått oppgitt som brukes. På den måten vil man ofte fange opp flere aktiviteter og finne flere rom som brukes. Spør da også om hvilket lag som bruker rommet, og om man evt kjenner til en kontaktperson (som så seinere kan spørres om brukererfaringer).
  • Dersom man ikke på forhånd har fylt ut skjema «HUSET» fylles dette ut.
  • Så går man fra rom til rom og fyller ut ett skjema «ROMMET» for hvert rom. Hvert rom skal måles (bruk lasermåler), og det skal tas 2-3 representative bilder av hvert rom.

Trinn 4: Innhenting av brukererfaringer

Brukernes erfaringer med bruk av rommet skal også innhentes som en del av kartleggingen. Dette gjøres best gjennom at den som kartlegger kontakter hvert lag pr telefon og intervjuer kontaktpersonen. Kontaktperson kan være en deltaker/medlem, en fagperson/instruktør eller en tillitsvalgt/foreldre (dette føres inn i kartleggingsskjemaet). Dette fungerer erfaringsmessig mye bedre enn elektronisk kontakt, epost eller lignende. Ta kontakt med hvert enkelt lag og gå gjennom skjema «BRUKERERFARINGER» for hvert lag (og hver gruppe innen laget). Fyll ut ett brukererfaringsskjema pr aktivitet.

Trinn 5: Registrering i databasen

Det benyttes en innlogging for registrering av opplysningene slik at dataene kan ses i sammenheng og kvalitetssikres. Hvis du ikke har brukernavn/passord for registrering ber du om dette ved å sende en henvendelse til arenakartlegging@kulturalliansen.no. Opplys hvilken kommune det gjelder og hvem som skal legge inn dataene. På ordinære arbeidsdager kan svar forventes i løpet av 24 timer.

I tillegg til de opplysningene som er innhentet på skjemaene trenger man GPS-koordinatene til hvert hus. Dette finner du gjennom blant annet Google Maps (www.maps.google.com). Skriv inn navn på huset i søkefeltet og finn stedet. Zoom inn kartet slik at huset tar mesteparten av skjermen, høyreklikk i den røde markøren og velg «Hva finnes her». Da kommer det opp et vindu nederst med GPS-koordinatene, f.eks. «60.332188, 11.261489». NB: GPS-koordinater oppgis med punktum som skilletegn, ikke komma.

Så er det bare å sette i gang med registreringen.

Ressurser til nedlasting